Kilder til tekster
For deg som er interessert i å finne ut mer:
Referanser, litteratur og linker.
(References, links and literature.)
OM OPPHAVET TIL HULDREFOLK:
Bøe, Olav. Grambo, Olav. Norske segner.Oslo 1981. S.97. Søk i Nasjonalbiblioteket.
Moe, Ragnvald.Eventyr og segner.Folkeminne frå Salten II. Norsk folkeminnelags skrifter nr. 54. Oslo 1944, s. 128-129. Finnes i Nasjonalbiblioteket.
(Vandresagnet er kjent over store deler av Norge, dette sagnet regnes som mer eventyrlig enn sagnaktig og er derfor ikke typenummerert i Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog. Det finnes imidlertid flere ulike sagn og fortellinger om opphavet til huldrefolk.)
OM HULDER OG HAUGAFOLK :
Engh, Olava (red.) Sagn fra Opheimsgårdene. (om haugafolk og juleøl). Dølaminne (1976, s. 90).
Medgard, Håkon Asleson. Håkon Aslesen Medgard f. 1880. Dølaminne (995, s. 70).
Nielsen, Johan Eberhart (red.) Søgnir fraa Hallingdal.(1868, 1926, s. 38-55) Samlaget, 1968. Søk i Nasjonalbiblioteket.
Noss, Nils (red.). Hulder og haugafolk.Dølaminne (1996, s.84-94).
Reinton, Lars. Til Seters: norsk seterbruk og seterstell. Samlaget. Oslo. (1976. 1969, s. 64-66) Søk i Nasjonalbiblioteket.
Svarteberg, Kirsten. Aal Bygdesoge.(1955, band 2, s. 146-158) Søk i Nasjonalbiblioteket.
HAUGTATT:
Nielsen, Johan Eberhart (red.). Søgnir fraa Hallingdal. (1868, 1926, s. 48-52) Søk i Nasjonalbiblioteket.
OM BUFØRING:
Bjella, Lars T. Ei buføring frå Beihovd i 1886. Dølaminne(1923,1989, s. 48-62). Om den dramatiske buføringa frå Buhovd i 1886.
Ellingsgard, Ola. Stølskjerringane.Dølaminne (1998, s. 46).
Holo, Guri M I buføringen.Dølaminne(1987, s. 91-93).
Lappegard, Margit. Det ligg ein støl der inne i fjello.(1992, s. 7-8, 20-21, 39) Søk i Nasjonalbiblioteket.
Opsata, Lars.Buføring. Jul i Hallingdal (1976, s. 10-11).
Svarteberg, Kristen. Aal Bygdesoge.(1955, band 2, s. 44-47).Søk i Nasjonalbiblioteket.
EN HISTORIE OM MARE/MURU:
Samler: Østberg, Kristian. Gift med Mara.(ml4010 - Id:SIN764.)År:1901. Sted: Solør, Hedmark. Informant:Ukjent.
Dette sagnet finnes i flere ulke varianter fra flere steder i Norge. Søk på UiO, Det humanistiske fakultetet. Sagn og vandresagn.
BØKER OG ARTIKLER:
Gaarder, Inger Margrethe. Trollskap og draugemål.Cappelen Forlag. 1992. ISBN 13. 9788202137915. EAN 9788202137915.
Grimnes, Lise Forfang. Kaoshjerte.Ungdomsroman. Aschehoug (2014). ISBN: 13 9788203257971 ean: 9788203257971.
http://www.eub.no/kultur/denne-er-debutanten-veldig-stolt-over
Jahnsen, Jahn Børe. Sagn i Valdres.Helgener og haugafolk, troll og tjuver.Dreyers forlag. 2015. ISBN: 9788282651554.
Norbye, Anne-Katrine Brun. Haugafolket på stølen. Om tro, praksis og sted. Norsk antropologisk tidsskrift. vol. 17 nr. 2, s. 119–131. 2006. Universitetsforlaget. ISSN 0802-7285
Norbye, Anne-Katrine Brun. "En fornemmelse av støl. Om meningsdannelse av sted og moderne stølsliv i Hallingdal, Norge".Avhandling i sosialantropologi for graden dr.philos avlagt ved Sosialantropologisk institutt. Universitetet i Oslo. 2010. Kap.5.
Skjelbred, Anne Helen Bolstad. Fortellinger om huldra – fortellinger om oss.Tano Aschehoug (1998). ISBN: 9788251836814. Søk i Nasjonalbiblioteket.
Økelsrud, Axel. Moelv. Haugafolket: Liv og levnet gjennom dag og tid. Historien om Tollehaug, gard og folk.Regis Books Økelsrud, 2010. ISBN: 9788299339728.
DIVERSE LINKER:
Historier.no. Søk på: http://historier.no/?s=huldre
Nasjonalbiblioteket.https://www.nb.no/search Søk: De usynlige. Om hulder og andre underjordsvesen.
Sagnkart.http://frigg.sprakochfolkminnen.se/static/js-apps/sagenkarta-norsk/#/places
UiO. Det humanistiske fakultetet. https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/eventyr-sagn/sagn/
BUSKAP:
Haugafolket hadde velfødd buskap og var kjent for sine brandete kyr.
Brandet ku.
Haugafolket were particularly famous for their beautiful cattle that were brown and black striped.